Hva er en laiv?!

Dette er hva det står generelt om laiv på ravns hjemmesider (ravn er Norges største laivarrangør)

(etter eng. "live" og "living roleplay") også kalt levende rollespill, simulering, fritt improvisasjonsteater og eventyr.

Laiv er et nytt kulturfenomen som har hatt sine ihuga utøvere i Norge siden 1988. Noen mener det er en artig lek for ungdom og voksne, andre mener det er et revolusjonerende kunstuttrykk. Sannheten er at laiv allerede har rukket å bli såpass mangfoldig at vi kan begynne å snakke om genre, som i film og teater.

En laiv blir til når noen mennesker er enige om å leve seg inn i en fantasiverden sammen.

Denne verden skal simuleres så ekte som overhode mulig. Rammen blir som regel lagt av noen arrangører: Hva er sant og usant i den verden vi nå vil skape? Arrangørene er de som har visjonen om denne verdenen. De skriver og skaper den kunstneriske bakgrunnen og ordner de større praktiske tingene (f.eks. stedet laiven skal spilles). Deretter kan spillerne inviteres.

Uansett om det er et historisk autentisk samfunn, en magisk nåtid eller en drømt framtid så skal alle detaljer stemme med rammen. Derfor bruker laivere ofte lang tid på å forberede seg: Omgivelsene, kostymene, rekvisittene og maten skal passe inn. Personene som lever i dette samfunnet skal få liv, de skal få en bakgrunnshistorie, et følelsesliv og motiver for handling. Den sosiale strukturen skal bygges opp: Hvem har makt, hvem fyller samfunnets ulike funksjoner og hva er gjeldene normer og regler her.

I hvor stor grad spillerne er med på å utvikle visjonen for laiven varierer sterkt fra spill til spill. Ofte utvikler de enkelte grupperingene i samfunnet mye av sine tradisjoner, språk og stemning selv. Noen ganger skriver de også sine egne intriger og roller.

Det vanligste er at arrangørene lager bakgrunner til alle roller, at de utarbeider en religion, et politisk system, konfliktlinjene i laiven, samfunnets ritualer og eventuelt et magisystem. Arrangørene legger også opp til mysterier, gåter og overraskelser. Både gjennom informasjonene som blir gitt den enkelte rolle – og som det ikke er lov å avsløre før spillets begynnelse - og gjennom gjenstander som plasseres ut i spillet. Arrangørene bruker også forhåndsprogrammerte hendelser og instruerte spillere for å skape dramaturgien i spillet.

Når laiven starter er det spillerne som overtar regien. Herfra er det meste fritt. Det finnes ingen skrevne replikker, ingen manus og heller ingen publikum. Bortsett fra de andre spillerne. De spiller for og med hverandre, skaper dramatiske øyeblikk og konflikter og improviserer konstant.

En laiv kan vare fra to - tre timer til seks døgn, og deltageren skal være i rollen i 24 timer i døgnet. Noen holder en passelig ironisk distanse til rollen sin og holder konsentrasjonen om rollespillet, spenningen og løsning av mysterier, såkalte plot. En ny variant er å på forhånd få utdelt skjebner, som du må spille ut på bestemte tidspunkt. Da blir dramatikken og personlighetstolkningen det sentrale.

Noen laivere søker å bli "besatt" av rollen slik at de virkelig blir den personen de skal fremstille. Det blir virkelig som å leve inne i et kunstverk, inne i en menneskeskapt visjon. Da tenker, føler og handler de som en helt annen. Som en som passer inn i den fantasiverden de har valgt å oppleve.

Den som er med på laiv for første gang gjør det som regel av eventyrlyst, for å prøve noe nytt, fordi det er gøy å leke og for å oppleve spenning og mystikk.

Mange er på forhånd veldig interessert i det temaet laiven tar opp: Middelalderfantasy, science fiction, amerikansk kostskole, gresk-romersk mytologi, viking-tida, fruktbarhetskultus, riddere og vampyrer tiltrekker ulike folk. I hvert fall i første omgang. Får først førstegangslaiveren smaken på eventyret, vil hun/han også reise inn i nye drømmeriker.

For noen er forberedelsene, utstyrsmekkinga og det å sette seg inn i en annen kultur det mest tiltrekkende. Imidlertid trenger du ikke mye forberedelser for å være med på laiv. Det finnes også samtidslaiver der du kan komme nesten som deg selv. Men du må være villig til å leve deg inn i en rolle, og bli i den rollen uten å hoppe ut og snakke "off-live" (om ting som ikke eksisterer i den simulerte virkeligheten). Du må klare å forestille deg at den er ekte den fantasiverden vi lever i. Men det er ingen krav om å være noen god skuespiller.

Ingen vet før laiven starter hva som kommer til å skje (unntaket er skjebnelaiv, men selv der er bare noen få timer av mange døgn fastlagt på forhånd).

Det eneste som er sikkert er at det kommer til å skje enormt mye på kort tid. De fleste simuleringer er spekket med action og utfordringer, mye mer enn det er naturlig at skjer i et samfunn eller et menneskeliv på 2-5 dager. Det blir akkurat som på film, flere års forløp er komprimert ned til veldig kort spilltid. Men på laiv opplever ikke alle det samme, så noen får med seg lite og andre mye.

Alle kan spille hovedrollen i sin egen laivopplevelse. Hvis de da ikke blir sittende på rumpa uten å gjøre noe. Her er det fritt fram for det personlige initiativ. På samme laiv kan hver enkelt få ut av det akkurat det de syns er mest festlig: stemning rundt bålet, slåssing og krig, forelskelse, perversiteter, skattejakt, krangel og konflikt, politiske intriger, strategisk tenking, magiske ritualer, luksusliv, slavearbeid, fyll og fest, høytidelige seremonier m. m. m. Du kan få oppklare mysterier, fortelle historier, myrde med gift, helbrede, brøle, elske, sørge, lengte, lure og le...

Selvsagt kommer det til å bli mange overraskelser også. Selv om du har bestemt deg for å spille en glad og lystig entertainer, så kan det hende at en skummel sekt ofrer din beste venn og resten av din laiv blir et kaos av sorg og sinne.

Laiv er grenseløst. Alt er mulig. Alt er lov. Selvfølgelig har ulike levende rollespill sine begrensninger og regler. Det er pakten mellom arrangør og spiller. Men du kan jo lage deg en egen laiv, hvor du kan gjøre nøyaktig hva du har lyst til.

En del blir forskrekket over alt som foregår på en laiv. Når folk hører om hva vi gjør glemmer de ofte at mye blir simulert, altså gjort på liksom. Vi drikker oss drita på saft, blir slått helseløse med skumgummi, og blir voldtatt uten at noen rører oss. Noen ganger bare sier man det: "Nå ligger jeg med deg", eller "Jeg kaster en forbannelse over deg som gjør at ballene dine råtner". Andre ganger markeres handlingen: Et ørlite dunk i skallen: "Jeg har slått deg ned", en tett omfavnelse med en faun: "Nå kan du bli med barn". Det hender også at arrangørene har laget spillregler som strukturerer simuleringen: Du kan få drikkepoeng (etter 5 glass øl er du full), nevekamppoeng (den som har 4 poeng vinner over en som har 3) og skuldermassasje kan være synonymt med samleie.

Det er ikke alltid lett å vite hva som skal simuleres og hva som skal gjøres på ordentlig. Det er også forskjellige grenser for forskjellige folk. Derfor finnes det en regel i levende rollespill i Norge som heter kutt-regelen. Om du blir altfor redd, føler deg tråkka på, noen bryter dine personlige grenser, eller du rett og slett er så utmattet og sliten at du ikke orker mer, da sier du: "KUTT!" Det som skal skje da er at spillet brytes umiddelbart. Alle rundt deg går ut av rollene sine, og er også pliktig til å støtte og trøste deg om du har det vanskelig.

Selvfølgelig fortsetter folk med laiv fordi det er en spennende og engasjerende hobby. Noen kaller det "den ultimate ferie" og betegner det som en positiv flukt fra hverdagsmaset.

Noen blir de rene "adrenalin-junkies" og søker etter stadig nye kick. Kick som du kan få av å møte monstre i skogen, for eksempel. Det "å ta av" kan også komme fordi du (og rollen din) opplever en vedvarende intens følelse eller spesiell stemning. Laiv er en god ramme for å spille ut følelser.

Å utvikle seg selv gjennom stadig nye utfordringer, gjennom å prøve ut ulike roller, gjennom å presse sine personlig grenser er en annen viktig grunn til at folk fortsetter med laiv. Det å få spilt ut vanskelige, mørke eller triste sider kan virke rensende. Mange av de som er opptatt av denne siden av laiv er også interessert i at laiv skal påvirke holdninger og oppfatninger. Noen mener laiv er kunst som gir oss samfunnsinnsikt.

En del laivere blir helt hekta på å lage seg autentiske kostymer og utstyr. Det er en god porsjon historieopplæring og kulturformidling i laiv. Kostyme og musikkverksted før en laiv forekommer ofte. Et vanlig syn er en arrangør eller en spiller fordypet i eldgamle historiebøker, for å finne fram til den korrekte måten å lage sko på, eller for å få inspirasjon til et Viking-blot. Men det er ikke gjennom bøkene at laiverne får utviklet sin empati.

Deltagerne på en laiv lærer om historien fra innsiden. Det er en stor forskjell på å lese om inkvisisjonens hekseprosesser og å selv oppleve å bli brent på bål som heks.