Det er seks raser/hovedraser i denne laiven
Mørkalver Skogalver Orker & gobliner Mennesker Skygger Barbarer
Det er seks raser/hovedraser i denne laiven
Mørkalver Skogalver Orker & gobliner Mennesker Skygger Barbarer
Mørkalvene er det første folket som ble skapt i denne verdenen. De er hissige, mistenksomme og irritable. Mørkalver stoler aldri på noen, selv om det er en annen mørkalv. Det er ikke uvanlig å komme med beskyldninger om de verste ting, selv om en egentlig ikke har verken bakgrunn eller grunn til å komme med dem. Derfor blir det sjelden noe nært forhold mellom mørkalvene innen en gruppe. Det som er typisk for mørkalvene er deres hat mot sollys. De blir faktisk svekket i sollys (dette gjøres ved at de mister 1 hp på maks hp skala, må helbredes tilbake ved solnedgang eller gjennom et rituale ledet av mørk prest) mørkalv
I en mørkalvgruppe kan man finne:
- Leder
- Speidere
- Krigere
- Magiker
- Forteller
- Rådgiver
- Mørk prest
Leder:
Lederen i en mørkalvleir er som regel den mest motbydelige av alle sammen. Han/hun er kommet til makten ved å ikke stole på noen andre, men har fremdeles ganske god respekt i resten av gruppa. Selv om ”respekt” ikke er et ord som inngår i mørkalvenes vokabular. De er fullstendig respektløse for alt og alle. Lederens verste fiender innen gruppa er som regel magikeren, presten og rådgiveren, som har en tendens til å rotte seg sammen mot lederen sin for å få gjennom sin vilje. Og i og med at rådgiveren er en slags med-leder, er det ofte det blir som han/hun vil. Ellers har lederen som regel sverd og skjold til våpen, og av og til noen rustning. Men ikke full rustning.
Speider:
Speiderne er som regel de minste av mørkalvene, og de beveger seg stille når de gjør jobben sin. Som er å finne fiendens leire, og å stå vakt ved leiren for å kunne melde fra hvis noen nærmer seg. Noen som nærmer seg = potensiell fare. Speiderne er ellers stort sett lavmælte, og er ikke den jobben som er sett mest opp til. Speiderne hos mørkalvene bruker som regel bue, men er også sett med staver som våpen. de bruker aldri rustning, for det er en måte man kan være sikker på at en blir sett, og det er nettopp det de ikke skal bli.
Kriger:
Krigerne er de mest robuste mørkalvene, de har ofte mye rustning, ikke bare fordi de ønsker å være godt beskyttet, men også fordi de ønsker å se skikkelig farlige ut. De støtter som regel lederen i diskusjoner, og hater all form for magikere. Hadde det ikke vært sånn at de faktisk gjenopplivet dem når de døde, hadde krigerne drept dem egenhendig. Krigere har som regel sverd og skjold i kamp, man ser sjelden mørkalver med øks eller andre barbariske våpen.
Magiker:
Magikerens yndlingssymbol er hodeskaller. Hvis en mørkalvmagiker har en vandrestav (av den-ikke-polstrede og ikke-til-å-sloss-med-typen), så er den gjerne og ofte prydet med et pent lite eksemplar av en eller annen form for hodeskalle. (Ellers er ansiktsmaling en fin ting, men det fikser evt. Levrgnukk) Magikeren blant mørkalvene er middels-farlig når det gjelder magi, og er viktig både under og etter slag. Det er derfor viktig å beskytte magikeren under slagene. Ellers vil det ikke være noen til å gjenopplive de falne etterpå. Magikeren bruker stav til å sloss med, og har ikke rustning.
Forteller:
Mørkalver elsker å høre makabre, onde, skrekkelige fortellinger, og liker også å høre fra mørkalvenes blodge historie. Men bare fra de slagene de har vunnet. De andre gikk *plutselig* i glemmeboken. De er et stolt folk som ikke ønsker å bli minnet på noen tapte kamper. Fortellerens hovedoppgave er å holde humøret oppe når de ikke sloss, og også å få opp slossgløden (som trenger kun et lite pust) før store (og også mindre) slag. På slossmarkene er de oppmuntrere, de minner krigere og speidere på gamle seire som mørkalvene har hatt. De sloss ytterst sjelden, hvis så, bare med en dolk. (og det er egentlig det samme som å ikke ha våpen) Bruker *selvfølgelig* aldri rustning. Ellers er det den eneste i gruppa som er akseptert av absolutt alle, som stort sett deler seg i to klikker.
Rådgiver:
Rådgiveren blant mørkalvene hater som regel lederen, og lederen hater som regel rådgiveren. Rådgiveren er ofte den eldste i gruppa, og har mange ganger siste ord i avgjørelser og kan være en motstander av lederen i forhold til makt. Men i det store bildet er det lederen som har mest og si. Rådgiveren er noe mindre blodig enn den jevne mørkalv, men fremdeles ikke helt koselig. Han/hun er den som oftest er for allianser, og mørkalvene er ofte med i en eller annen form for allianser, men når de har vunnet et slag tar de all æren av det, og hvis de taper er det alltid de alliertes skyld. Hvis de ikke har noen allierte har de ingen å skylde på hvis det går galt. Rådgiveren har aldri, aldri, aldri våpen eller rustning, og er ellers bare et tillegg på lasten. Under diskusjoner og konflikter med lederen tar en rådgiver ofte støtte i magiker og mørk prest for å få sin mening gjennom. Det er derfor et ganske anstrengt forhold mellom leder og mørk prest og magiker også.
Mørk prest(inne):
Han/hun har litt peiling innen magi, men bare i DF (defansive formularer; eks. skade, stor skade, se ellers magisystem for mer info), er ellers gruppas religiøse leder, holder messer og andre blodtørstige ritualer. Ofrer gjerne og er stor tilhenger av å ta fanger. Våpen er som regel tryllestav (30-40cm). Må holde et rituale hver kveld for å gjenøke alle mørkalvenes maks hp status med 1 (dette er i stedet for å helbreder alle sammen 1 hp)
Skogalvene er et naturelskende folk som bare kriger hvis det er nødvendig, men da gjør de det, og kan også være modige. De er mindre enn menneskene, og smidige, og de liker bedre å sette feller eller å ta et bakholdsangrep enn å møte fienden ansikt til ansikt. De er flittige brukere av speidere, og sender dem gjerne ut to og to på oppdrag om å finne fiendens leire eller bare for å finne ut hva fienden gjør elle planlegger. Men på post står de en og en, men aldri så langt unna at de ikke kan se andre skogalver. Skogalvene er ofte redde for andre ukjente og møter som regel fremmede med piggene ute, klare til kamp, til og med mennesker som aldri har gjort dem noe vondt, selv om det går historier om sånt. Innen gruppa er alle sosiale og glade og synger gjerne mye sanger når trubadurene begynner å spille. skogalv
I en skogalvgruppe kan en finne:
- Leder
- Speidere
- Krigere
- Trubadurer
- Fortellere
- Magiker
- Rådgiver
- Druide
Leder:
Skogalvledere er kjente for sin evne til å skape samhold og trygghet i en stamme. De er rolige, men allikevel også sterke i kamp når det trengs. Skogalvlederens rolle i en gruppe er å være et overhode alle kan stole på og gruppas hovedplanlegger. En skogalvleder kan ha noe rustning, men ikke full rustning. Stav er det vanligste våpenet for skogalvledere, mens bue, derimot, er nærmest bannlyst, en leder står ikke i bakerste rekke.
Speidere:
Ingen stor kriger, men flink til å bevege seg stille og raskt. Speiderens oppgave er å finne fiendens leire, og å holde et øye med fiendens bevegelser. Ellers er de vaktposter som kan si i fra i god tid hvis fienden angriper, så alle kommer i posisjon tidsnok. Bør ha en bue, men stav er også en mulighet.
Krigere:
Skogalvkrigerne er ikke de mest fryktingytende krigerne som finnes, men de er sterkere enn skogalver flest og kan bruke skjold og sverd. De har rustning, ikke alle sammen har full rustning, og ingen har hjelm. Mange skogalvkrigere er også spesielt flinke innen bakholdsangrep og i taktikker innen det området.
Trubadurer:
Skogalvene er et musikalsk folk, og trubadurene betyr mye for trivsel og samhold i gruppa. De får opp motet på slitne gruppemedlemmer og har en viktig rolle både før, under og etter slag. Trubadurene er ikke av de modigste, bærer sjelden våpen i det hele tatt, hvis de gjør det, er det et lite sverd eller en dolk.
Fortellere:
Fortellere hos skogalvene forteller gjerne eventyr og hyggelige historier med lykkelig slutt for å få tankene bort fra krigføring og tap. En forteller bør være flink til å komme med fortellinger på sparket, men også kunne folkets og verdens historie på rams og fortelle fra verdens skapelse av de seks rasene. Ikke krigersk, bærer helst ikke en dolk en gang, men gjør det når det kreves.
Magiker:
Skogalvmagikeren er en rolig og fattet person som har store kunnskaper og mye visdom. Snakker ikke overordentlig mye, ingen skravlete person. Kan til tider komme med gode råd og egne meninger, men det er ikke vanlig, men hvis det først kommer noe fra han/henne, så er det ofte noe intelligent. Blir som alle andre magikere passet godt på av stammens krigere. Stav er det eneste våpen en magiker kan ha, og en magiker bruker heller aldri rustning. Ellers kan magikeren ha flere likhetstrekk med rådgiver, så les rådgiverdelen for mer informasjon.
Rådgiver:
Det er ikke fullt så vanlig med rådgivere i skogalvleire som i menneskeleire, så magiker tar ofte rådgiverens arbeidsoppgaver i tillegg til sine egne. Rådgiverens oppgaver er å gi råd til leder og andre som trenger det. En rådgiver er nesten alltid for allianser og vennskap mellom grupper og ønsker egentlig ikke strid, men kan rådspørres i stridssammenheng også. Bærer ALDRI våpen, støtter seg til en stokk og stabber etter hæren for ikke å bli kidnappet hvis alene i leieren. Alle rådgivere er yndede kidnappingsobjekter. Ved problemer i stammen er rådgiver (eller magiker i rådgivers sted) den som fungerer som dommer. Resten av stammen kan ”anke” en sak, og saker kan bli løst ved avstemming i plenum v. håndsopprekking.
Druide:
Druiden er unik for skogalvene. En druide er enda mer naturkjær enn den jevne skogalv, og er som regel glad og livlig. Druiden er både magiker og kriger, men ikke fullt ut noen av delene. Fungerer stort sett bare som helbreder som har litt peiling innen kriging. Bruker ytterst sjelden rustning, og hvis noe i det hele tatt (som sagt SJELDEN), så ikke mer enn en bryst/ryggplate. Kan bruke lengre sverd, men bare ett, og ikke noe skjold.
Orkene er den dummeste rasen, men de forstår ikke at ting er farlige, så de er heller ikke redde. Lederen har dermed også en svært lojal hær. Orkene har slått seg sammen med goblinene, en mindre rase, noe mer intelligente, men adskillig mindre og mer pysete enn orkene. Gobliner brukes som regel til speidere, men det finnes både orkespeidere og goblinkrigere og -magikere. Goblinledere er derimot sjelden, for hvem som er leder bestemmes ut i fra en tvekamp mellom den egentlige lederen og utfordreren. Troll er enda en rase som stort sett bare fungerer sammen med orkene & goblinene. Trollene følger det vanlige mønsteret i denne leiren; IQ ned - styrke opp. De er usannsynlig dumme, men også usannsynlig sterke. Orkene/goblinene/trollene er også en rase som elsker å drikke. De drikker gjerne til fortellinger fra fortelleren, se mer om dette under "forteller". ork/goblin/troll
I en orke/goblin/trollleir kan man finne:
- leder
- speidere
- krigere
- sjaman
- trubadur
- forteller
Leder:
Lederen er den sterkeste orken i gruppa. Han kan utfordres av hvem som helst hos orkene, men nyter full respekt for sin styrke. Alle orker/gobilner/troo adlyder hans/hennes ordre. Orkelederen er som regel alltid en ork, troll skjønner ikke at de lett kunne ha fått lederrollen, og gobliner som er smarte nok er ikke sterke nok. Lederen i en orkeleir bruker i likhet med krigerne, som regel en eller to økser som våpen.
Speidere:
Speiderne er som regel gobliner, og de er små, dumme og irriterende. De har som jobb å finne andre rasers leire, og å holde utkikk etter fiender ved sin egen leir, men de elsker å løpe av gårde og angripe overraskende, for så å stikke av. "Å forstyrre nattesøvn er en god sport." De av speiderne som er orker, er også etter hvert blitt litt slik, men ikke i så høy grad. Men speidere flest elsker å komme med irriterende stikk-angrep; (slå, løp, slå, løp, slå, løp, driv fienden til vanvidd) Speidernes hovedvåpen er bue.
Kriger:
Noe mer hjernedødt enn en orkekriger skal en lete lenge etter. De er fryktløse, men det er bare fordi de ikke skjønner bedre. De er usedvanlig sterke, og det er ofte utbyttinger av ledere/krigere i en orkeleir. De fleste krigerne er orker, ytterst få troll, (dvs. alle trollene er krigere, men det er få troll) og så godt som ingen gobliner.
Sjaman:
Sjamanen er orkenes magiker. En orkesjaman er av de minst fryktingytende magikere i denne verdenen, de kan veldig få formularer. Derfor er det viktig for en sjaman og også være relativt flink innen kamp. Sjamanen er orkeleirens religiøse alibi, og det er han/hun som som regel holder evt. dyrkelser av Morganus. Det er ikke uvanlig at det faktisk er ritualer som holdes til ære for Morganus eller Véranín. (dette får en vite mer om hvis en ønsker å være ork)
Trubadur:
Trubadurer hos orkene er som regel bare trommeslagere. De har iten verdi for orkene - tror de selv - men de spiller faktisk ofte en avgjørende rolle i kamper og under slag, der de virker som en samlende faktor og som en oppmuntrer. I likhet med de fleste andre raser er det viktig for orkene å ha en trubadur, ikke bare under slag men også under historiefortelling i leiren. Og evt. andre formål.
Forteller:
En forteller hos orkene forteller hjernedøde historier som hovedsakelig omhandler slåsskamper, og hver gang han/hun sier "Og så døde han" eller "og så drepte han dem" eller noe lignende, så tar alle orkene som hører på en stor slurk av ølet sitt, som de *selvfølgelig* har foran seg. Orkene bruker masse penger på å kjøpe seg "øl" hos kjøpmannen, og de beste historiene husker orkene utrolig lite av.
Menneskene var den fjerde rase til å bli skapt på jorden. De er gode og intelligente, men også sterke. De har kunnskaper innen våpensmiing og mange bærer rustning, og nesten alle har sverd til våpen og også skjold. Menneskene blir ofte omtalt sammen med hobbitene, som er adskillig mindre. Disse er sjelden sterke nok til å bære rustning, i alle fall ingen heldekkende, full rustning, og de er heller ikke spesielt gode med sverd. Det beste våpen en hobbit kan utstyres med, er en bue. I krigs/stridssammeneng blir de ofte brukt som speidere, på grunn av deres evne til å bevege seg stille. Det som er veldig typisk for en menneske/hobbitgruppe er at de er ærlige med mindre de vil forsvare noen og de holder ord med mindre det er gode grunner for å bryte det. De er utpreget gode, samarbeider ikke med skygger eller mørkalver. menneske/hobbit
I en menneske/hobbitleir kan man finne:
- Leder
- Speidere
- Krigere
- Trubadurer
- Fortellere
- Magiker
- Rådgiver
Leder:
Den typiske menneskelederen er en sterk og intelligent person som er blitt valgt på fredelig vis. Han/hun er taktisk flink, har karisma nok til å holde en gruppe samlet, og er ellers snill og rettferdig, men bærer preg av å ha mye ansvar. Menneskelederens jobb er holde gruppa samlet og enig for å få best mulig samarbeid, og for å kunne stå sterke sammen i strid. Lederen har som regel noe beskyttelse, men ikke full rustning. Lederens oppgave er hovedsakelig å gi gode ordre og å ha taktikker klare for de forskjellige fiendene. En leder er som regel utrustet med enten stav eller sverd. Det er ytterst få menneskeledere som har bue.
Speidere:
Speiderne hos menneskene er som regel hobbiter, men siden de fleste hobbiter er fredelige og lite krigerske av seg, er det også menneskespeidere. Speiderens jobb er å snike seg rundt og finne andre grupperinger og camper i nærmiljøet. Menneskenes speidere er ofte individualister som liker å jobbe alene, og de går helst en og en. De er ofte raske og stille, og det vanligste våpenet er bue.
Krigere:
Krigere utgjør ofte den største delen av en menneskegruppering. De er sterke, men allikevel rolige og fattede og fungerer godt sammen i kamp. De er taktikere, men ofte avhengig av en leder for god struktur. Har som regel mer eller mindre full rustning samt sverd/skjold.
Trubadurer:
Trubaduren er en humørspreder og øker samholdet i gruppa med sang og musikk. Av og til er de fullstendig våpenløse, de fungerer bare som ”oppmuntrere” under slag og kan av og til til og med gjøre fienden motløs og nervøs. De er en støtte både i og utenfor kamp. Aldri rustning, og hvis trubaduren i det hele tatt bærer våpen, så er det er lite sverd eller en dolk. Nesten aldri trist og lei, prøver som regel å få motet opp på resten av gruppa, og ikke bare med musikk. Kan gjerne komme med kampkvad...
Fortellere:
Fortellerne er i likhet med trubadurene humørspredere og samholdsskapende i en gruppe. Men i motsetning til trubadurene, er fortellerens viktigste oppgave å få tankene bort fra krigføring og ondskap, og heller fortelle historier og sagn fra gamle tider. De er ingen formidable krigere, rustning i det hele tatt er bannlyst, og de er omtrent som speidere i kamp, bruker gjerne bue i de bakre linjer, men stav er også et greit våpen for en forteller. Under kamper er de også kjente for å være anonyme og stille av seg, de er ikke for vold og kriging og i sånne sammenhenger gjør de lite vesen av seg.
Magiker:
En magiker i en menneskegruppe er ofte godt beskyttet av en krigerkrets i kamp, for hvis magikeren dør, så er det ingen til å helbrede og styrke stammens medlemmer, og heller ingen ti lå gjenopplive døde. En magiker er en vis person, trent i magi hele livet, og med evne til å kaste trolldom. Godt likt av hele stammen, men ofte stille og innesluttet, og sitter ofte og studerer i magiboka/bøkene sine alene, litt fra de andre. Aldri rustning, ellers stav som eneste våpen sammen med runer og magi.
Rådgiver:
Som regel stammens eldste. Kommer med råd som som oftest er i mot kriging. En rådgiver kan mekle i en diskusjon og prøver så ofte som mulig å komme fram til en fredelig løsning som fungerer godt for alle parter. Hvis det begås lovbrudd innen gruppa, er rådgiveren dommer. I slike tilfeller, som ved uenigheter eller ved lovbrudd stemmer hele menneskegruppa fram to medlemmer fra gruppa som skal samarbeide med rådgiveren for å komme fram til en fredelig løsning. En rådgiver er også en av de ivrigste når det gjelder inngåelse av allianser og vennskap mellom raser. Rådgiveren sloss aldri, men kan ofte bli med til kampen, bare for å unngå å bli kidnappet av noen andre grupperinger i mellomtiden; de er yndede kidnappingsobjekter.
Skyggene er pur onde skapninger som nyter stor respekt og frykt blant de andre rasene. De kan bare vandre fritt ute etter solnedgang og må holde seg i leieren hele dagen, og de er også fullstendig forsvarsløse om dagen, og kan ikke sloss om dagen. Skyggene flytter derfor leieren sin ofte, og er forsiktige med ild om dagen. Skyggen kjennes igjen ved det svarte utseendet, og hvesingen når de konverserer. De har også fullstendig svarte klær, rustninger, skjold og våpen. Skygger går nesten alltid i lange svarte kapper som gjør det vanskelig å få øye på dem om natten. Skygger er overlegne og mener de ikke er avhengige av andre raser, inngår helst ikke allianser. Eneste grunn til at de hjelper andre raser i kamp er at de trenger beskyttelse om dagen i bytte. I skyggeleieren er det et strengt hierarki, der lederen er på toppen, under der kommer snikmordere og så spioner. Magikeren, trubaduren og fortelleren er utenfor dette systemet. De kan ikke bli degradert, og er akseptert av alle.
Degraderingssystemet fungerer ellers slik:
En spion kan utfordre en snikmorder til landgang, og den som vinner av disse to, blir snikmorder, den andre blir spion. En som er snikmorder kan utfordre lederen (det blir da avstemming blant de andre snikmorderne om hvem de vil ha som leder) vinneren der blir leder og taperen blir degradert til spion. Resten av spionene utfører en duell for å bestemme hvem som skal fylle plassen til den degraderte snikmorderen. (Hvis du trenger en bedre forklaring, send oss en epost) skygge
I en skyggeler kan en finne:
- Leder
- Heks/trollmann
- Snikmordere
- Spioner
- Forteller
- Trubadur
- Rådgiver
Leder:
Lederen krever absolutt lydighet og er den slueste og beste taktikeren blant skyggene. For å utfordre en skyggeleder, er det avstemning blant snikmorderne. Den som taper kampen om å være leder, blir degradert til spion. Det er bare snikmordere som kan utfordre lederen.
Heks/trollmann:
Magikerne blant skyggene er av de sterkeste magikerne i denne verden. De er ikke flinke i kamp, og trenger mye beskyttelse under kamp, det er vanlig at han/hun har en ring av skyggekrigere rundt seg til beskyttelse.
Snikmordere:
De er sterke krigere, en skygge-snikmorder er den farligste krigeren en kan komme ut for. De spesielle våpnene er strivaer som man ser en tegning av her. Snikmordere bærer en i hver hånd. Ellers bruker de også langsverd og store skjold. Ikke vits i å lage strivaer, det får to av krigerne utdelt ved beg. av laiven. Resten av snikmorderne bruker langsverd og skjold.
Spioner:
Spionene er de med lavest rang blant skyggene, men er allikevel viktige. De er de eneste som bruker bue, og fungerer på samme måte som speidere; de lokaliserer andre leirer og passer på ved grensene av området for å advare leiren når de blir angrepet. Spioner er ikke spesielt gode i kamp, men de er allikevel svært sterke.
Forteller:
Fortelleren i skyggeleiren forteller dystre historier om dagen, når ingen kan gjøre noe. Da samler de seg helst rundt et lite bål som de passer på at røyken ikke er synlig fra, og fortelleren forteller gamle, skremmende historier. En skyggeforteller kan skyggenes historie på rams og forteller også fra den.
Trubadur:
Trubaduren hos skyggene spiller oftest på trommer, men kan også synge til. En trubadur er til for å få tiden til å gå om dagen, og også for å spille under kamper. Slik kampspilling gjør krigerne sterkere og mer selvsikre, og det kan endre resultatene av en kamp til deres favør.
Rådgiver:
Skyggenes rådgiver er den som sammen med lederen bestemmer hva som skal gjøres. Rådgiveren har noe mindre å si, men rådgiverens rolle er ikke truet av noen utfordrer, slik lederens rolle er. Rådgiveren er ofte leirens eldste og viseste, og er den som oftest er for allianser, selv om skygger generelt ikke er for slikt.
Individualistiske er en god beskrivelse på dette krigerfolket. I likhet med orkene er de sterke og fryktløse i kamp, men er ikke flinke til å samarbeide. De er svært overtroiske, og passer ikke så godt inn i samfunnet og rasene ellers. De dyrker flere andre guder i tillegg til Silya og Véranín, og dette har gjort at de av mange blir stemplet som hedenske og ville. Men dette er ikke alltid riktig. Selv om barbarene kan være sterke og ville i kamp er de som regel et mer rolig og fattet folk i sin egen leir. De har mange ritualer og dyrker ofte gudene sine. Barbarene er et stolt folk, og vil helst klare seg selv, er sjelden for allianser og vennskap på kryss av rasene, og vil helst være i fred. Ellers er det ikke vanlig blant barbarer å bruke rustning, de bruker heller hellige amuletter og dyreskinn sammen med andre dyrerester som tenner og klør. barbar
I en barbarleir kan en finne:
- leder
- helbreder
- krigere
- berserker/stridsmøy
- speidere
Leder:
Lederen er den sterkeste barbaren i stammen. Han/hun har vunnet sin stilling gjennom en tvekamp, og kan når som helst utfordres til en kamp om lederrollen. Lederen har ellers stort sett full kontroll over gruppa som en enhet, men bestemmer egentlig ikke så veldig mye annet enn om de skal sloss eller ikke, og å avgjøre om det skal være med i noen allianse. Lederen bruker som regel økser/sverd til våpen, og bruker dem som krigere/berserker/stridsmøyer.
Helbreder:
En helbreder er nødvendig hos alle folk, alle trenger en som kan hjelpe sårede og gjenopplive døde. Det er også det eneste en barbarhelbreder gjør. Hans/hennes magiske kunnskaper strekker seg sjelden lengre enn til dette formålet. Helbrederen er ellers en ganske god kriger, men bør for resten av gruppas skyld ikke være med i kamper, man trenger en som kan helbrede og gjenopplive etter et slag. Ellers fungerer helbrederen som en slags prest, og leder alle ritualer som barbarene holder. Våpen er nesten alltid stav.
Kriger:
Krigerne til barbarene er sterke og farlige, men de fungerer ikke som noen hel gruppe, de er bare en gruppe enkeltindivider som sloss uavhengig av hverandre. Allikevel utgjør de en god hær sammen fordi de er så flinke krigere hver for seg. Bruker som regel enten to økser eller to sverd, der det ene ofte brukes til å blokke angrep mens det andre brukes til å angripe selv. Barbarkrigere bruker aldri metallrustninger, de har heller på seg dyreskinn og også gjerne tenner eller klør til pynt.
Berserker/stridsmøy:
Disse er enda sterkere og farligere enn krigerne (men også ofte litt dummere), og de er de som har flest utmerkelser fra slosskamper. De er ofte overlesset med amuletter for lykke, styrke og hell, og de er enda mer fryktløse enn den jevne barbar. Bruker som regel to økser til våper, og bruker som regel bekke både til angrep og forvar.
Spioner:
Spionene til skyggene er enda stillere enn skygger flest. De beveger seg så stille at ingen kan høre dem, og de går i så mørke klær at ingen kan se dem. Deres oppgave er å finne fiendens leire og å stå vakt og å melde fra hvis det ser ut til å komme noen truende farer for nær leiren. Spionene bruker som regel bue, men det er også spioner som har staver som våpen.
Alle personer i alle raser som kan bære våpen, kan bruke kortsverd.
Hvis du lurer på noe, send enten en epost til guromichaelsen@sensewave.com eller ring til 992 32 472